Oddveig S. og familie fra Furnes i Norge boede på Casa in Pietra i Sampieri fra d. 17. til d. 25. juni 2005.
Juni 2005
Først må jeg få komplementere in-italia som utleiefirma. Vi har "blitt lest" utifra ønsker og drømmer om feriested, og har samtidig fått all den informasjon vi har ønsket til reisen. Her kommer ikke bare svar på spørsmål, men en liten reiseskildring, er jeg redd...
Vi kom som forventet til Catania med fly fra Roma, og siden vi ville reise med buss videre startet eventyrer allerede her: Streik gjorde at vi ikke kunne komme oss til Ragusa som ønsket. Vi ble sterkt anmodet om buss til Comiso, og kunne etter et par timer stige ombord. Naturligvis var bussen full (P.g.a. streiken) og vår uro iforhold til å stå i to timer slo umiddelbart feil; det ble oppimot krangling om å finne plasser til oss, og vi fikk allerede der føle på den utrolige gjestfriheten sicilianerne har. I Comiso var ikke som fortalt drosjer, men derimot hjelpsomme mennesker. Vi kom oss til Sampieri og var svært lykkelige over å finne et så flott sted etter 15 timers reise.
Sampieri er en perle, og da særlig i juni ble vi fortalt. Kun få turister, og da især sicilianere, som var mer enn glade for å dele plassen med oss. Vi knyttet nære kontakter med en familie fra Catainia som leide huset ved siden av. Folk i byen var generøse og absolutt interesserte av å snakke med oss, ikke minst å gjøre alt de kunne for å hjelpe til.
Vår mening med ikke å ha leiebil var å kunne bli kjent via buss, det var i og for seg en opplevelse: pensjonistene som kjørte ekstrarunder for å forsikre seg om at vi hadde fått med oss alle severdigheter...
Huset var absolutt helt flott! Rent og helt som forventet. Vi hadde med ei ung jente på 14 som hadde sin helt egen fan-club utenfor døren. Til glede for oss, men til stor ergrelse for en naboutleier som synes ungdommen støyet.. ( slik er det vel alltid...)
Et par facts: Vi moret oss litt over at de 19 avgangstider på buss til Scicli vi fikk av husutleierene, så var det kun to som var riktige. Men sånn er vel Italia..
En annen sak var mat. Det var dessverre bortimot umulig å finne seg et sted å spise til lunsj eller kvelds. Etter en grusom opplevelse på det eneste hotellet i byen: Det må sies at de gjerne ville, men ikke helt fikk det til: så lette vi under enhver stein i byen for å finne sted å spise kvelds. Pata Pata var dessverre stengt p.g.a. opp-pussing og vi havet et par ganger ved bensinstasjonen som hadde matservering. Ikke noe nevneverdige måltider..
Men vi reiste videre og savnet Sampieri hele veien..
Tusen takk for godt tilbud, vi kommer nok aller helst tilbake til Sampieri om vi reiser til Italia neste år.
