Palinuro valgte vi med omhu og mye detektivt arbeid. Vi var meget slitne og skulle ha fred, pent landskap rundt oss, flott utsikt fra leiligheten, pittoreske, tomme strender og varmt vann i sjøen. Helst heller ingen høylydte tyskere. Dette - og mye mer til - fikk vi på Residenze Trivento i Palinuro.
Vi ankom ved 8-tiden på kvelden, i pøsregn, slitne etter den lange turen på smale, bratte og kronglete ankomstveier. Foran Residenze satt det en overivrig, mørkhudet representant for anlegget og tok imot gjester. Med stor entusiasme i stemmen "angrep" han meg på tysk. Gjennom skvisede tenner svarte jeg på italiensk - vi er fra Norge. Det gjorde sitt.
Snart kom innehaveren, Il signor Celentano (ikke Adriano) satt seg på sin skuter og vi kjørte oppover. Residenze Trivento består av tre enheter. I hoveddelen finnes det resepsjon, stort, koselig svømmebasseng, tennisbane(som er gratis), bordtennisbord, stort Tv, og en liten scene med bar ved siden av, hvor det ble servert en av de beste cappuccino i byen. 750 meter ovenfor, ligger utsiktsleilighetene i en bungalowbebyggelse. Residenze Trivento ligger i en oase av grønt : Palmer, bambusbusker, kaktuser og blomster.
IL signor Celentano åpnet en frontleilighet. Jeg gikk ikke inn, men begynte å gjøre akrobatiske øvelser for å finne en åpning i den grønne veggen, slik at vi kunne sitte på verandaen og nytte utsikten, som var der, men totalt tildekket av svare palmer. Il signor Celentano skjønte med en gang hva jeg var ute etter, han gikk til nabobungalowen og åpnet en annen leilighet på siden. Den var ikke så flott, men utsikten var der. Jeg ga meg ikke og pekte på en drømmeleilighet med deeeen utsikten. Nei, den var nok opptatt, men jeg var jo desperat og spurte : "La prossima settimana ? " Det var da ingen problem, fra neste uke kunne jeg ha den. Vi skulle jo vare der i tre uker. Slik begynte en av våre beste ferier i Italia.
De første dagene kunne vi ikke se noen i den drømmeleiligheten. Vi begynte å lure... Men så viste det seg at der bodde en ung mann av ukjent nasjonalitet, hvis dagsrytme så slik ut: han stod opp, parkerte seg i noen minutter på veranda mens han røkte en sigarett og blikket hans vandret et sted bak horisonten, så tok han ryggsekken og gikk. Han kom alltid meget sent fordi om kvelden så vi ham aldri. Leiligheten stod praktisk talt tom hele dagen....., alle dagene...
Et par dager senere kom det to unge mennesker - sesongansatte - for å spørre om alt var bra i leiligheten og om vi manglet noe. Vi takket og sa at alt var utmerket. Til og med var det ingen problem med tette rør under hele oppholdet, noe som skjer hyppig i Italia. Leilighetene er utstyrt i safeboksene, slik at man ikke trenger å bekymre seg for passene, smykkene og pengene.
Roberta i resepsjonen snakker både meget godt tysk og engelsk, igjen noe høyst utypisk på sånne steder og er meget profesjonell i nordeuropeisk målestokk - behjelpelig, fleksibel og ikke innpåsliten. Hun hilste på oss ved å spørre: skal jeg snakke tysk eller engelsk ? Det likte jeg godt. Helst italiensk, ellers engelsk - repliserte jeg.
Palinuro ligger i Parco Nazionale del Cilento, et vakkert, litt vilt fjellandskap med få landsbyer. Det er mange strender å velge mellom, spesielt på veien til Marina di Camerota. Vis a vis Residenzen finnes det en liten strand med en vakker Arco Naturale (bueformet klippe), men etter klokka17-ten forsvinner sola fra stranden. Informasjon for svømmeelskere - fra den stranden kan man ta lengre svømmeturer til grotter, som det er mange av i området.
Like ved anlegget ligger det "Arcade"-ristorante med meget bra priser og god mat. Vi har dessverre aldri utforsket også nærliggende Pizzeria Trivento. Den virket ikke tiltrekkende. Forresten, det er godt å merke seg denne pizzeria fordi det finnes ingen skilting til Residenze, men svinger man fra hovedveien til pizzeria og kjører på en grus vei litt videre, kommer man til anlegget.
Når det gjelder restauranter, så er de godt beskrevet i de fleste reiseguidene, men der finnes et par til, som ikke er nevnt. Spesielt anbefaler vi en, som lokal befolkning setter pris på, som ellers vil vi ikke legge merke til p.g.a. utseende og beliggenhet. Det er en brun brakke på venstre siden av veien i retning Marina di Camerota, på høyden med strand nr 3 eller 4. Den heter "Western" og er meget godt. Vi har oppdaget den for sent for å kunne benytte oss av det flere ganger.
Hva gjelder vinene, så er de lokale bordvinene sånt midt på tre, men for hvitvinelskere anbefaler vi frizzante på de fleste restauranter.
Den billigste butikken er Alvi, men der finnes det ikke grønnsaker, noe som er uten betydning, fordi prisene på frukt og grønt varierer svart lite fra sted til sted. Den beste butikken for grønsakene er Sigma, utenom selvfølgelig Mercato, som finnes i Palinuro på tirsdager og på fredager i Marina di Camerota, bare noen kilometer unna.
De som liker å reise og se vil sikkert glede seg å høre at den kjente Amalfi-kysten er mulig å besøke på en dag. Italienerne sier at man ikke kan dø uten å se Costiera Amalfitana. Da må man tidlig av gåre, men man reker også på veien til å stoppe og kikke på fortidsminner i Paestum - angivelig de best bevarte greske templene i Europa. Helst prøv å la være å spise der - det trenger ikke å være en helt behaglig opplevelse, som i tillegg tar meget lang tid ( den har man ikke denne dagen) og ikke minst koster mye.
Hvis man er blitt sliten av overurbanisert og overbefolket Amalfi-kysten, så er det bare å ta en tur sørover fra Palinuro, langs kysten til Basilicata. Der kan man være helt alene med den herlige naturen, " untouched by human hand" og med mange klipper. Men ikke la deg friste av reiseguidene med storslåtte beskrivelser av Maratea ( Basilicastas eneste by ved Det Tirrhenske hav ), du vil ikke tilbringe feriene dine der eller i de andre små, sovende landsbyene ved havet. Jeg tror ikke at du vil være begiestret over å ligge på en liten stripe med nesten sort sand. Mange strender ser slik ut, men ikke alle.
Og for all del ikke dra til hovedstaden Potenza, med mindre du aldri har sett rotter. Da er det bare å fine veien til den triste og meget fattige gamlebyen (ikke lett) og ikke bli affisert av tiggere som angriper deg hver gang du stopper ved trafikklys.
Men derimot har du litt tid og vil du ta med deg en opplevelse for resten av livet, ta en tur til Matera, som ligger innenlands i Basilicata og som jeg kaller for en steinby. Boligene heter Sassi og er hogd ut i fjellet på flere etasjer i byens fundament med labyrinter og grotter. I 1993 ble de tatt opp på UNESCOs liste over verdens kultur-og naturarv. Når man står der og ser på den spesielle bebyggelsen, så er det nesten umulig å tro at bare for 30 år siden bodde der fortsatt mennesker. Det var nok de fattigste, men allikevel.
Til Palinuro vil vi nok tilbake når vi igjen får behov for pause fra strev og mas til den storslåtte naturen, til det varme vannet (26, 27 grader) og folketomme strender, men da må det igjen være i september.
|
